Imponerende, nesten to meter høy trestaffeli i nyrokoko-stil. Åpen krone og nedre koblingsbånd rikt dekorert med rokokko-krøller og treskjæringsløvverk. Stabil trebent for malerier, speil eller dekorative plater. Representativ interiørdetalj. 450,00 €
You’re now subscribed to price tracking for this product. We’ll notify you if the price drops.
Stor trestaffeli med rikt utskåret rokokokrone (4294)
Høyde 191.5 cm Farge ValnøttNaturEik
Beskrivelse
SETT:
Høyde: 191,5 cm
Stor trestaffeli med rikt utskåret rokokokrone
Denne imponerende, nesten to meter høye gulstaffeliet (engelsk carved easel) er utført i en tydelig nyrokoko-stil — en stil som gjenopplivet i Europa på andre halvdel av 1800-tallet som en hyllest til Ludvig XVs tids nåde. Kronen og det nedre bueformede koblingsbåndet er et rikt eksempel på treskjæring: åpenverk krøller, rocaille-skjell, bølgende akantusløvverk og asymmetriske strømninger som er karakteristiske for denne stilen.
Materiale — massivt, tett løvtre (mest sannsynlig eik eller valnøtt) med en varm, naturlig tone og tydelig årringsmønster. Trebent konstruksjon med justerbar midtstøtte og sidepinner gjør det mulig å trygt vise malerier, speil, innrammede plater eller dekorative paneler i forskjellige størrelser.
Produksjonsperiode. Etter stil og utførelse — staffeli laget i nyrokoko/historisme-stil; datering skal bekreftes ved personlig inspeksjon. Serienummer i data (4294) er ikke en datomarkør.
Bruk. Representativ gulvstativ for maleri eller speil i stue, galleri, salong, butikk eller foajé. Også utmerket som en kunstnerisk skiltplass ved arrangementer.
Tilstand. Stabil, hel; treskjæringen er skarp og godt bevart. Naturlig tidspatina og individuelle bruksspor samsvarer med alderen.
Øyeblikksbilde fra Belle Époque (Den vakre epoken): Edvard Munch trakk den siste lysstripen gjennom verkstedets øverste vindu og tok et skritt tilbake. Morgenkulden hang fortsatt i rommet da han plasserte det nye lerretet på det høye, åpent utskårne trebenet — treet varmt under fingrene, krøllene og skjellene som om de pustet i skyggen. Duften av terpentin og fuktig eik blandet seg; et sted ute i gaten lød en vogn. Han så lenge på hvordan lyset rullet nedover de utskårne buene, og innså at denne formen — uanstrengt, trygg — ville holde maleriet slik at det så på verden, ikke verden på det.
