Stor trestaffeli med rikt utskåret rokokokrone (4294)

Kategorier: , ,

Imponerende, nesten to meter høy trestaffeli i nyrokoko-stil. Åpen krone og nedre koblingsbånd rikt dekorert med rokokko-krøller og treskjæringsløvverk. Stabil trebent for malerier, speil eller dekorative plater. Representativ interiørdetalj.

450,00 €

Subscription successful

You’re now subscribed to price tracking for this product. We’ll notify you if the price drops.

Prissporing

Track this item and get notified if the price drops.

Add to price tracker
Høyde191.5 cm
FargeValnøttNaturEik

Beskrivelse

SETT:
Høyde: 191,5 cm

Stor trestaffeli med rikt utskåret rokokokrone

Denne imponerende, nesten to meter høye gulstaffeliet (engelsk carved easel) er utført i en tydelig nyrokoko-stil — en stil som gjenopplivet i Europa på andre halvdel av 1800-tallet som en hyllest til Ludvig XVs tids nåde. Kronen og det nedre bueformede koblingsbåndet er et rikt eksempel på treskjæring: åpenverk krøller, rocaille-skjell, bølgende akantusløvverk og asymmetriske strømninger som er karakteristiske for denne stilen.

Materiale — massivt, tett løvtre (mest sannsynlig eik eller valnøtt) med en varm, naturlig tone og tydelig årringsmønster. Trebent konstruksjon med justerbar midtstøtte og sidepinner gjør det mulig å trygt vise malerier, speil, innrammede plater eller dekorative paneler i forskjellige størrelser.

Produksjonsperiode. Etter stil og utførelse — staffeli laget i nyrokoko/historisme-stil; datering skal bekreftes ved personlig inspeksjon. Serienummer i data (4294) er ikke en datomarkør.

Bruk. Representativ gulvstativ for maleri eller speil i stue, galleri, salong, butikk eller foajé. Også utmerket som en kunstnerisk skiltplass ved arrangementer.

Tilstand. Stabil, hel; treskjæringen er skarp og godt bevart. Naturlig tidspatina og individuelle bruksspor samsvarer med alderen.

Øyeblikksbilde fra Belle Époque (Den vakre epoken): Edvard Munch trakk den siste lysstripen gjennom verkstedets øverste vindu og tok et skritt tilbake. Morgenkulden hang fortsatt i rommet da han plasserte det nye lerretet på det høye, åpent utskårne trebenet — treet varmt under fingrene, krøllene og skjellene som om de pustet i skyggen. Duften av terpentin og fuktig eik blandet seg; et sted ute i gaten lød en vogn. Han så lenge på hvordan lyset rullet nedover de utskårne buene, og innså at denne formen — uanstrengt, trygg — ville holde maleriet slik at det så på verden, ikke verden på det.