Antikk sølvbelagt saus- eller suppeskje med jakthundhodedetaljer (6755)

NO

Antikk sølvbelagt sausskje med jakthundhode-motiv

Produksjonsperiode Skjeen ble laget på slutten av 1800-tallet, i perioden med blomstringen av *Belle Époque* og historisme. Den representerer den utsøkte europeiske kulturen for jakt- og kabinettbestikk, der hvert serveringsredskap i spisestuene på gods og jaktslott fungerte som et tematisk kunstverk, som understreket estetikken ved sosiale middager og feiring av jakt-trofeer.

Materiale og design Gjenstanden er laget av en solid, tung metall-legering belagt med høykvalitets og tett sølvbelegg. Skjeens design er funksjonelt og dekorativt – den har en dyp, glatt skål med en uttrykksfull, asymmetrisk buet helletut som sikrer enkel og presis servering av varm suppe, buljong eller stekesaus uten søl på duken. Det slanke skaftet går over i en elegant, vridd relieffseksjon i midten, mens toppen avsluttes med et kunstnerisk støpt, filigranhåndtak. På dette er det på begge sider, i en stil med fremragende anatomisk realisme, avbildet hodet til en jakthund eller borzoi (mynde) i profil, supplert med et delikat utformet jakt-symbol – en krans av eikeblader og nøtter.

Bruk og tilstand Tematiske bestikk som dette er utmerkede og iøynefallende aksenter for festbordet, spesielt ved servering av vilt og klassiske steker. Den komplementerer store porselenssupperteriner eller sølvbelagte saus-båter perfekt. Skjeen er i utmerket antikk bevaringstilstand – konstruksjonen og skaftet er helt solide, rette og uten bøyninger eller deformasjoner. Sølvbelegget har beholdt en behagelig, ren og edel glans med en naturlig alderspatina i fordypningene av relieffet, som fremhever teksturen av hundens pels og eikebladene, og bærer den sanne samlerverdien.

Øyeblikksbilde fra epoken: Edvard Munch gikk langsomt bort til vinduet, der det kjølige ettermiddagslyset gled over verkstedets trepaneler. I hjørnet av rommet, ved siden av en porselens-terrin, fanget et slankt, sølvbelagt redskap solstrålene og kastet myke refleksjoner fra sin dypt buede skål og vridde linjer på den mørke bordflaten. Han rørte ikke ved gjenstanden, bare observerte hvordan den skulpturelle konturen av hundens hode og eikeblad-motivene på håndtakets ende i halvmørket fanget de siste strålene, som om en jakt-historie hadde stoppet i denne stillheten for alltid. Sølvets kjølige glatthet og materialets varme glans brakte en koselig tilfredshet inn i salongen, og denne rolige forventningen ble værende i atelieret lenge etter at den vakre ettermiddagsglansen hadde falmet helt.

RU