Messing og tre veggskap med dekorative beslag, renessanse-revival (4081)

Messing og treskap med dekorative beslag – renessanse-revival

Dette uvanlige skapet i messing og tre (brass cabinet) er et utsøkt stykke laget i renessanse-revival-stil, der en skinnende messingfront og varmtonet tre kombineres i en liten, men imponerende form. Skapdøren er dekket av et gjennomgående messingplatepanel med dekorative beslag som etterligner gammelt smijern – nesten som en miniatyr middelaldersk kiste eller sakristidør.

Mål: høyde 33,5 cm · bredde 24,5 cm · dybde 8 cm.

Produksjonsperiode Sent 1800-tall, Vest-Europa. Formen og dekoren henviser til estetikken i renessanse-revival (historisme), som på slutten av 1800-tallet gjenopplivet middelalderske og renessansens metallarbeidsformer.

Konstruksjon og dekor Skapets front er fullstendig dekket av en messingplate, som er utsmykket med lange dekorative beslag (pentures) med krøller og blomsterrosetter – de etterligner renessansens smijerns hengselplater som en gang festet tunge dører. En dekorativ lås med lilje- og krøllornament er plassert i midten. Døren hviler på en messinghengsle. Kroppen er laget av varmtonet tre med messingkant langs sidene. Bak er det monteringshull som indikerer veggmontering. Den tynne kroppen og den dekorative fasaden tyder på at skapet sannsynligvis ble brukt som oppbevaring for nøkler eller små verdisaker.

Materiale Messing (platefront og støpte beslag) og tre (kropp); gjenstanden er merkbart tung.

Tilstand God, alderssvarende stand. Messingen viser en vakker, flerfarget tidspatina med et iriserende skjær, typisk for gammel messing. Treet har beholdt sin varme tone; små spor av tid kan sees. Beslagene har beholdt sin skarpe tegning.

Bruksområde Dekorativt og funksjonelt veggskap – egnet for nøkler, små skatter eller som et karakteristisk aksent i en entré, et kontor eller et interiør med en historisk atmosfære.

Øyeblikksbilde fra Belle Époque (Den vakre tid): Den gamle husholdersken, som i tretti år hadde bestyrt et luksuriøst silkehandlerhus i Lyon, nærmet seg hver kveld før hun la seg veggen ved trappen. Fingrene hennes, grove av mange års arbeid, fant den kjente messinglåsen i mørket før lyset fra stearinlyset nådde den. Klikk – døren åpnet seg, og inne skinte en rekke nøkler, hver med sin egen historie: kjelleren, sølvskapet, den avdøde herrens kontor. Hun nølte et øyeblikk, for hun kjente vekten av hver nøkkel og hver dør den åpnet. Så lukket hun skapet, tok stearinlyset og gikk opp, og lot messinget skinne stille i mørket som en trofast vokter.