Rožkoka koka ķīniešu puķu postaments ar ažūru kokgriezumu (5625)

Rosentre kinesisk blomsterpidestall med gjennombrutt utskjæring

Denne elegante kinesiske pidestallen (kinesisk pidestall) er et utsøkt verk av tradisjonelt asiatisk møbelhåndverk, hvor tett, dyp rødbrun rosentre og mesterlig gjennombrutt utskjæring kombineres i en slank, grasiøs form. Pidestallen ble en gang skapt for å heve og fremheve en verdifull gjenstand – en porselensvase, en bonsai eller en steinskulptur – og dens silhuett er et stille uttrykk for respekt for det som skal stå på den.

Dimensjoner: høyde 61 cm · bredde 30 cm · topp 23.5 cm.

Håndverk & Periode 1900-tallet, i tradisjonell kinesisk stil. Slike stativer (jardinière stand) er en klassisk form for kinesisk møbelproduksjon som har endret seg lite gjennom århundrer og er høyt verdsatt av både asiatiske og vestlige samlere.

Konstruksjon og dekor Pidestallen hviler på fem elegant buede, riflete ben som kobles sammen på toppen med en lobet, kronbladformet sentral del og ender i en kamskjellformet, bølget sokkelring. Mellomrommene mellom bena er fylt med gjennombrutt utskjæring med stiliserte ruyi-ruller og vinrankemotiver, utskåret med en gjennombrutt teknikk. Den øvre overflaten er lobet, kronbladformet, med et nedsenket rundt område for plassering av en vase eller beholder. Nederst hviler pidestallen på avrundede føtter.

Materiale Rosentre (hongmu / tett tropisk hardtre) med en naturlig, dyp polering som fremhever treets tekstur.

Tilstand God aldersmessig tilstand. Treverket har beholdt en varm, dyp glans med vakker naturlig tekstur. Mindre tegn på alder er synlige, karakteristisk for en autentisk trevare. Gjenstandens tilstand er fullt ut reflektert i fotografiene.

Anvendelse & Interiørbruk En dekorativ pidestall for en porselensvase, plante, bonsai, skulptur eller lampe; like vakker som et aksentstykke i en stue, gang, eller mot en vegg i et interiør med en orientalsk eller eklektisk atmosfære.

Japonisme-epokens øyeblikksbilde: Samleren Edmond de Goncourt hadde returnert til sitt hjem i Auteuil med et nytt oppkjøp – et kinesisk rosentre-stativ han nettopp hadde funnet i en travel kjøpmannsbutikk ved Seinen. Han tørket støvet av den gjennombrutte utskjæringen med lommetørkleet sitt, fingrene stoppet et øyeblikk, følte den kjølige, nesten levende glattheten i treverket. Kveldslyset falt skrått gjennom vinduet, og de gjennombrutte rullene kastet et delikat mønster av skygger på veggen, bevegelig som vann. Han plasserte sin favoritt blå-hvite vase på stativet, trakk seg tilbake og sukket av tilfredshet – Øst og Vest hadde endelig sluttet fred i dette ene hjørnet. I morgen skulle han skrive om det i dagboken sin; i kveld var det nok bare å se.