Oniks sidebord med forgylt bronsebase og kvinnelige maskaroner (5294)

KOMPLEKTS:
Height: 56.5 cm
Width: 39.5 cm

Oniks-bord med forgylt bronsesokkel og kvinnelige maskaroner — rokoko

Dette elegante runde oniks-bordet (onyx table) er en utsøkt dekorativ guéridon i rokoko– og historistisk stil, hvor den varme, flerfargede steinen og forgylte bronse kombineres i en luftig, grasiøs form. Bordet er skapt for å være en liten luksuriøs aksent — et sted for en lampe, en vase eller et glass ved en lenestol som i seg selv tiltrekker seg blikket.

Mål: høyde 56,5 cm · platebredde 39,5 cm.

Produksjonsperiode
Bordet ble laget på midten av 1900-tallet i historistisk stil, som en etterligning av 1800-tallets franske guéridon-tradisjon med forgylt bronsesokkel og steinplate.

Konstruksjon og dekor
Den runde platen består av flerfarget oniks med varme gulbrune og kremfargede årer, innrammet av en forgylt bronsekant i «dråpeform». Den slanke stammen består av to bronsevaseformer med rike blomster- og akantusrelieffer, mellom dem er det et slipt oniks-koblingselement. Den trebeinte sokkelen er dekorert med tre kvinnelige maskaroner — klassiske kvinneansikter med langt hår som flyter over i akantuskrøller og skjellformede palmetter.

Materiale
Oniks (stein) plate og stammeelement; sokkel og base — forgylt bronse (ormolu).

Tilstand
God alderssvarende stand. Oniksen har beholdt sitt vakre naturlige mønster og polering. Den forgylte bronsen viser en varm glans med en liten patina enkelte steder.

Bruksområde
Dekorativt sidebord for lampe, vase, bok eller drikke; passer like vakkert inn i stuen, soverommet eller ved en lenestol i et interiør med historisk preg.

Belle Époque (Den vakre epoken) øyeblikksbilde: Komponisten Jules Massenet hadde blitt forsinket i en parisisk salong etter en konsert og satt nå i en ensom stol ved vinduet mens andre gjester fortsatt samlet seg rundt pianoet. På det lille oniks-bordet ved siden av ham sto et urørt champagneglass, og lyset fra et stearinlys gled over steinens årer, slik at det glitret som en frossen honningstrøm. Fingrene hans berørte tankeløst et av de forgylte kvinneansiktene ved sokkelen — kaldt, glatt, evig rolig. En ny melodi klinget allerede i hodet hans, myk og litt trist, og han visste at den ville bli hos ham til morgenen. Utenfor vinduet ble Paris gradvis mørkere; han smilte og lot musikken vokse i stillheten.