Stor trestaffeli med forgylt rokokkodekor (4596)

Kategorier: , ,

Elegant, nesten 1,9 m høy salongstaffeli i nyrokokkostil. Trekorpus med håndmalte gullvolutter; krone, midtbjelke og nedre list rikt forgylt med rocaille-krøller og akantusløvverk. Representativ gulvstativ for maleri eller speil.

500,00 €

Subscription successful

You’re now subscribed to price tracking for this product. We’ll notify you if the price drops.

Prissporing

Track this item and get notified if the price drops.

Add to price tracker
Høyde188 cm
FargeGullMørkebrunRød

Beskrivelse

SETT:
Høyde: 188 cm

Stor salongstaffeli i tre med forgylt rokokkodekor

Denne elegante, nesten 1,9 meter høye salongstaffelien (engelsk giltwood easel) er utført i utsøkt nyrokokko-stil – en stil som på andre halvdel av 1800-tallet vendte tilbake til interiører som en hyllest til den lette ynde fra Ludvig XVs tid. Korpus er laget av løvtre med en varm, rødbrun tone, og er dekket av håndmalte, fine gull-volutter og ranker. Kronen, midtbjelken og den nedre bueformede listen er rikt forgylt med rocaille-krøller, løvverk og asymmetriske skjell – kontrasten mellom det mørke treet og det skinnende gullet gir objektet et høytidelig, nesten teatralsk uttrykk.

Trefotkonstruksjonen med en justerbar midtre støttelist gjør det mulig å trygt vise malerier, speil eller innrammede paneler i ulike høyder.

Produksjonsperiode. Etter stil og utførelse – en salongstaffeli laget i nyrokokko/historisme-stil; datering kan presiseres etter visning på stedet. Løpenummeret i data (4596) er ikke en datostempel.

Bruk. Representativ gulvstativ for maleri, speil eller utstillingsplakett i stue, salong, galleri eller butikk. Dekorativ aksent som i seg selv er et kunstverk.

Tilstand. Stabil og hel. Gullet har naturlig slitasje og patina enkelte steder, enkelte gnidningsspor nederst på beina og korpus – samsvarer med alderen og gir en autentisk karakter.

Andre keiserdømme-øyeblikksbilde: Eleonora Duse kom ut fra morgenøvelsen og stoppet i salongens halvmørke. På veggen, på et høyt forgylt stativ, sto skissen av hennes nye portrett – treet varmt under fingrene, de forgylte krøllene kjølige og glatte, og reflekterte lyset som strømmet inn gjennom vinduet. Rommet luktet av nyskårne roser og voks; bak døren spilte noen stille piano. Hun fulgte med øynene gullinjen som snodde seg oppover korpus til den skinnende kronen, og kjente den stille stoltheten som en vakker ting holder et vakkert bilde – begge verdig hverandre.