Forsølvet speilbrett med blomsterpotte, sett, historisme (4744)

Mål:
Høyde: 16 cm
Høyde: 7 cm
Lengde: 46.5 cm
Lengde: 57 cm
Bredde: 21.5 cm
Bredde: 28 cm

Forsølvet speilbrett med blomsterpotte – historisme, sett

Dette elegante settet i forsølvet metall (mirror tray) er en utsøkt borddekorasjon fra historismens æra, hvor nyrokokkoens flytende linjer og naturmotiver smelter sammen i en mild sølvglans. Settet består av et stort speilbrett med to håndtak og en matchende blomsterpotte (jardinière) – sammen utgjorde de en gang et overdådig midtpunkt på et bord, hvor gjester samlet seg.

Mål: brett – høyde 7 cm · lengde 57 cm · bredde 28 cm; potte – høyde 16 cm · lengde 46,5 cm · bredde 21,5 cm.

Produksjonsperiode Rundt 1900, Vest-Europa. Form og dekor kombinerer historismens nyrokokko-rikdom med art nouveau-trekk – asymmetriske slynger og realistiske blomsterbuketter, karakteristisk for århundreskiftet.

Konstruksjon og dekor Speilbrettets ramme består av flytende, asymmetriske rocaille-slynger med relieffblomsterrosetter i hjørnene og to elegant buede håndtak; et speil er plassert i midten. Den matchende blomsterpotten hever seg på en skallformet base med et gjennomarbeidet blomster- og bladrelieff og en taggete, bølget kant. Linjene til begge gjenstandene gjenspeiler hverandre – settet er designet som et enhetlig ensemble.

Materiale Forsølvet metall; på slitasjesteder er det stedvis synlig en rødaktig kobber-/bronsebase, noe som indikerer en autentisk forsølvingsteknikk. Speil er plassert i brettet.

Tilstand God aldersmessig tilstand. Forsølvingen viser en vakker, mild patina med naturlige slitasjer, som avslører det varme grunnmetallet – dette er et autentisk alderstegn som samlere verdsetter. Speilet har bevart en gammel, mildt patinert overflate.

Anvendelse Et dekorativt bordsett – speilbrett som en overdådig base for stearinlys, flasker eller parfymeflasker, og blomsterpotten som et bordmidtpunk. Passer like vakkert på et toalettbord eller i en representativ spisestue.

Et øyeblikksbilde fra Belle Époque (Den vakre epoken): Maleren Henri Fantin-Latour hadde tatt med seg friskt kuttede rosegrener til atelieret sitt og arrangerte dem i en sølvskål, på jakt etter den eneste rette vinkelen for hvordan lyset skulle falle på kronbladene. Morgenlyset strømmet inn gjennom atelierets vindu, og det forsølvede metallet reflekterte det tilbake på speilet, slik at hele komposisjonen syntes å flyte i sitt eget speilbilde. Han tok et skritt tilbake, la hodet på skakke – det var ikke helt der ennå. Så flyttet han en gren en tomme til høyre, og plutselig passet alt: blomsten, sølvet, speilbildet og stillheten. Han smilte og begynte å blande farger, vel vitende om at denne morgenen ville forbli på lerretet lenger enn selve blomstene.