Antikke franske Limoges porselensfat med malerier av jaktfugler

NO

33 cm Bredde (Pris per 1 stk)

Antikke Limoges porselensfat med håndmalte jaktfugler

Produksjonsperiode: Disse store dekorative fatene ble produsert på slutten av 1800-tallet, Belle Époque (skjønnhetens tidsalder) og historicisme-perioden. De representerer gullalderen for europeisk jakt- og viltkultur, da slike store, grunne kar tjente som prestisjetunge dekorasjoner på veggene eller i vitrineskapene i herskapshusenes spisestuer, jakthytter og herreklubber.

Produsent- og kunstnersignatur: Bunnen av fatene bærer det historiske og tydelig synlige Limoges-produsentmerket M. de M. / France / Limoges. På forsiden av fatene, mellom naturskildringer og blomstermotiver, er den originale kunstnersignaturen DINVELLE, håndmalt, bevart. Limoges porselen har i århundrer vært et symbol på pålitelig kvalitet og høy status, og verifiserte, signerte mesterverk håndmalt av kunstnere har alltid høyest verdi blant samlere.

Materiale og design: Disse antikke porselensfatene fra Limoges med fugler er laget av tett, tungt og klangfullt hvitt porselen. De har en karakteristisk, stor overflate på 33 cm og en lett bølget, relieffbar barokk kant, aksentuert med behagelig patinert forgylling. Hvert av de to tilgjengelige fatene viser en forskjellig, unik håndmalt scene: det ene viser et par flotte fasaner i siv, det andre – en flokk stokkender i flukt over vannplanter. Malingen er utført i en utsøkt realistisk stil, med en delikat gjengivelse av fjærenes tekstur og naturlig lysspill.

Bruk og tilstand: Slike store fat eller brede dekorative grunne kar er et utmerket aksent for en klassisk stue, jaktrom eller spisestue. De ser fantastiske ut plassert symmetrisk på et konsollbord, en kommode eller festet til veggen. Gjenstandene er i utmerket antikk stand – porselen uten sprekker, avslag eller tegn til restaurering. Det håndmalte kunstverket er fortsatt levende, og det delikate relieffet av forgylte prikker langs kanten er ikke slitt.

Belle Époque-øyeblikksbilde: Thomas Mann nærmet seg langsomt vinduet, der ettermiddagslyset gled over de mørke trepanelene i lesesalen. På det lave mahognykonsollbordet lå to brede, gulaktige former, på hvis porselens klarhet fløy, frosset, vingelinjer. Han rørte ikke ved karene, men observerte hvordan de praktfulle fargene på fasanfjærene og silhuettene av ender i sivene i skumringen fanget de siste solstrålene, som om tiden mellom disse linjene hadde stoppet for alltid i naturens stillhet. Materialets kjølighet og glansen fra de forgylte kantene ga rommet en koselig tilfredshet, og denne rolige ventingen ble værende i kabinettet lenge etter at den behagelige ettermiddagsglansen hadde forsvunnet helt.

RU