Дубовый шкаф с ангелами — Барокко / Стиль Людовика XIV, Франция (Эльзас или Бургундия), ок. 1680–1720 гг. Этот монументальный шкаф демонстрирует драматическую декоративную мощь стиля барокко с глубокой резьбой и богатыми украшениями. Редкий пример полностью сохранившейся мебели той эпохи с оригинальной фурнитурой. 6 500,00 €
You’re now subscribed to price tracking for this product. We’ll notify you if the price drops.
Ozolkoka kokgriezumu skapis ar eņģeļiem — Baroks / Luija XIV stils, Francija (Elzasa vai Burgundija), ap 1680.–1720.(329)
Высота 191 cm Ширина 173 cm Цвет ЗолотойТёмно-коричневыйСветло-коричневый
Описание
Utskåret eikeskap med engler — Barokk / Ludvig XIV-stil, Frankrike (Alsace eller Burgund), ca. 1680–1720.
📐 Høyde 191 cm × Bredde 173 cm × Dybde 71 cm
―――――――――――――――――――――
🏛️ PRODUKSJONSPERIODE, KUNSTSTIL, EPOKE
Dette monumentale eikeskapet ble laget omtrent mellom 1680 og 1720 – en periode som i europeisk kulturhistorie er kjent som Ludvig XIV- eller høybarokkperioden. Det var en tid da det franske hoffet i Versailles dikterte de estetiske lovene for hele Europa, og håndverkslaug i provinsbyer – Strasbourg, Dijon, Colmar – konkurrerte om hvem som best kunne gjenskape hoffets raffinement i massiv eik og jern.
Barokkstil uttrykkes her med all sin dramatiske dekorative kraft: dypt utskårne putto – barneenglefigurer – over begge dørene, rike akantusbladkranser, rosegirlandere bundet med bånd og frynsede snorer, samt fint profilerte rammer og kuleformede føtter nederst. I sentrum av hele det dekorative programmet står to puttoansikter – barokke symboler på guddommelig forsyn og hjemmets velsignelse, som i disse århundrene ble plassert i de mest verdifulle møblene.
Denne epoken i Frankrike var også en tid da den legendariske festen i 1661 på Vaux-le-Vicomte – finansminister Nicolas Fouquets storslåtte residens, hvis barokke prakt blendet og gjorde Ludvig XIV så rasende at han beordret Fouquets arrestasjon – fortsatt var i frisk erindring. Denne arrestasjonen ble personlig utført av den kongelige musketeren Charles de Batz – historisk kjent som prototypen på d’Artagnan. Skapet, som ble laget umiddelbart etter disse hendelsene, bærer i seg ånden fra den samme epoken – det samme monumentale barokke språket, den samme mestringen fra håndverkslaugene som tjente det høyeste franske samfunnet.
―――――――――――――――――――――
⚜️ PRODUSENT OG HÅNDVERKSTRADISJON
Det er ingen synlig individuell mestermerke på skapet, men hele utførelsen – både dybden og plastisiteten i utskjæringene, og kvaliteten på metallbeslagene – indikerer arbeidet til en fransk provinslaugmester på høyeste kvalifikasjonsnivå. Ved overgangen mellom det 17. og 18. århundre arbeidet det i Frankrike strengt regulerte håndverkslaug (corporations des menuisiers-ébénistes), hvor mestergraden ble oppnådd først etter flere års læretid og prøver – inkludert en chef-d’œuvre, et mesterstykke som måtte presenteres for laugsrådet.
Spesielt viktig er dette skapets stilistiske forbindelse med tradisjonen fra Château d’Anet – Diane de Poitiers’ residens, designet rundt 1550 av arkitekten Philibert de l’Orme. Dette skapets tvillingbror – praktisk talt identisk i konstruksjon og dekorativt program – står i dag i hovedvestibylen på Château d’Anet som et av slottets mest representative møbelutstillinger. Slottets eiere søkte i tjue år og mer etter akkurat et slikt stykke til sitt interiør – et faktum som utvetydig bekrefter den ekstreme sjeldenheten og samlerverdien av skap av denne typen.
Metallbeslagene – graverte jernhengsler med gjennombrutt akantusornamentikk, låseplater med bronseansiktsrelieff og den massive jernnøkkelen med symmetrisk utskåret bit – representerer den høyeste klassen av fransk smed- og låsesmedarbeid (serrurier) fra denne perioden, av den typen som betjente aristokratiske og høyborgerskapets familier.
―――――――――――――――――――――
💎 SJELDENHET OG BETYDNING
Fullstendig bevarte franske provinskap fra Ludvig XIV-perioden med originale metallbeslag, utskjæringer og nøkkel er ekstremt sjeldne på samlermarkedet. De fleste møbler fra denne perioden har forfalt, blitt ombygd eller havnet på museer. Dette stykket har overlevd med alle sine originale elementer – hengsler, låser, nøkkel og fullstendigheten av utskjæringene – noe som gjør det til et spesielt unntak.
Den stilistiske og konstruktive parallellen med eksemplaret fra Château d’Anet – en av de mest ikoniske private residensene fra den franske renessansen og manierismen, knyttet til Diane de Poitiers, Katarina de’ Medici og Ludvig XIV-tidens historie – gir dette skapet en ekstra kulturhistorisk dimensjon som overgår statusen til en vanlig antikk gjenstand.
På Europas viktigste auksjonshus for antikke møbler – Christie’s, Sotheby’s, Drouot – er franske barokkskap av denne kaliberen ettertraktet av både private samlere, museer og restaureringsprosjekter for historiske interiører.
―――――――――――――――――――――
🕯️ ANVENDELSE
Dette skapet er en interiørdominans – et stykke som definerer rommets karakter og epoke. Det integreres organisk i et klassisk, eklektisk eller blandet stilinteriør: i et gods- eller byvilla-bibliotek, en representasjonssal, en entré eller et soverom med høye tak. Dets monumentale volum og mørke gyldne eiketone skaper en varm, aristokratisk atmosfære.
Interiørdesignere bruker det som et visuelt anker i rommet – rundt et slikt stykke bygges paletten av alle andre elementer. Fotografer og stylister inkluderer slike skap i luksusmagasiner, mote- og parfymekampanjer der en autentisk bakgrunn av europeisk aristokratisk arv er nødvendig. Château d’Anet og Vaux-le-Vicomte – begge vitner til denne skaptradisjonen – har også fungert som innspillingssteder for James Bond-filmer, noe som bekrefter den tidløse visuelle kraften til disse interiørene også i moderne kultur.
―――――――――――――――――――――
🔍 TILSTAND
Skapet er i meget god stand, tatt i betraktning dets omtrentlige alder på 300–340 år. Eiken har fått en rik, dypt gyllenbrun patina, som vitner om langvarig, forsiktig bruk. Utskjæringene er klare, med god plastisitet og bevaring av detaljer. Metallbeslagene – hengsler, låseplater og nøkkel – er originale og funksjonelle. Mindre naturlige sprekker er synlige i treet, noe som er en helt normal reaksjon fra massiv eik på klimaendringer gjennom århundrene og på ingen måte reduserer stykkets integritet eller verdi. Mindre overflateslitasje er i samsvar med gjenstandens ærlige alder. Ingen tegn til restaurering er identifisert. Gjenstandens tilstand er fullt gjenspeilet på fotografiene.
―――――――――――――――――――――
DESCRIPTION IN ENGLISH
Carved Oak Cabinet with Angels — Baroque / Louis XIV Style, France (Alsace or Burgundy), circa 1680–1720
📐 Height 191 cm × Width 173 cm × Depth 71 cm
―――――――――――――――――――――
🏛️ PERIOD, ARTISTIC STYLE AND HISTORICAL CONTEXT
This monumental carved oak cabinet was crafted approximately between 1680 and 1720 — the era known in European cultural history as the Louis XIV or High Baroque period. It was a time when the French court at Versailles dictated aesthetic law across the whole of Europe, and guild craftsmen in provincial cities — Strasbourg, Dijon, Colmar — competed to bring the refinement of the royal court into solid oak and iron.
The Baroque style is expressed here with full dramatic force: deeply carved putto — cherubic angel faces — above both doors, generous acanthus leaf scrolls, rose garlands tied with ribbons and tasselled cords, and finely profiled mouldings throughout. At the centre of the entire decorative programme stand two putto heads — Baroque symbols of Divine Providence and domestic blessing, placed in the most precious furnishings of the age.
This era in France was also one in which the legendary fête of 1661 at Vaux-le-Vicomte — the grandiose residence of finance minister Nicolas Fouquet — remained vivid in living memory. The Baroque splendour of that evening so dazzled and enraged Louis XIV that he ordered Fouquet’s arrest, carried out in person by the royal musketeer Charles de Batz — the historical prototype of d’Artagnan. A cabinet born in the immediate aftermath of these events carries within it the very spirit of that age — the same monumental Baroque vocabulary, the same guild mastery that served the highest levels of French society.
―――――――――――――――――――――
⚜️ MAKER AND CRAFT TRADITION
No individual maker’s mark is visible on the cabinet, yet the entire execution — the depth and plasticity of the carvings, the quality of the metal hardware — points unmistakably to the work of a French provincial guild master at the highest level of qualification. In the late 17th and early 18th centuries, French cabinetmakers operated within strictly regulated guilds (corporations des menuisiers-ébénistes), where the rank of master was achieved only after years of apprenticeship and examination — including the presentation of a chef-d’œuvre before the guild council.
Of particular significance is this cabinet’s stylistic kinship with the Château d’Anet tradition — the residence of Diane de Poitiers, designed circa 1550 by the architect Philibert de l’Orme. The twin brother of this cabinet — virtually identical in construction and decorative programme — stands today in the main vestibule of Château d’Anet as one of the château’s most representative furnishing pieces. The château’s custodians searched for more than twenty years for precisely such a piece — a fact that unambiguously confirms the extreme rarity and collector value of cabinets of this type.
The metal hardware — engraved iron hinges with pierced acanthus ornament, lock plates with bronze figural relief, and the substantial iron key with its symmetrically cut bit — represents the highest class of French locksmith work (serrurier) of this period, of the kind commissioned for aristocratic and haute-bourgeois households.
―――――――――――――――――――――
💎 RARITY AND SIGNIFICANCE
Fully intact Louis XIV-period French provincial cabinets retaining their original metal hardware, carvings and key are exceptionally rare on the collector’s market. The great majority of furniture from this period has been dispersed, altered or absorbed into museum collections. This piece has survived with all its original elements — hinges, lock plates, key and the full integrity of its carvings — which makes it a remarkable exception.
The stylistic and structural parallel with the Château d’Anet example — one of the most iconic private residences of the French Renaissance and Mannerist era, associated with Diane de Poitiers, Catherine de’ Medici and the world of the Valois court — lends this cabinet a cultural and historical dimension that transcends the status of an ordinary antique.
At Europe’s leading auction houses — Christie’s, Sotheby’s, Drouot — French Baroque cabinets of this calibre are sought by private collectors, museums and historic interior restoration projects alike.
―――――――――――――――――――――
🕯️ USE IN INTERIOR DESIGN AND PHOTOGRAPHY
This cabinet is an interior centrepiece — a piece that defines the character and era of a room. It integrates naturally into a classical, eclectic or mixed-style interior: a manor library, a reception hall, an entrance hall or a bedroom with high ceilings. Its monumental volume and deep golden oak tone create a warm, aristocratic atmosphere.
Interior designers use pieces of this kind as the visual anchor of a room, around which all other elements — palette, textiles, lighting — are composed. Photographers and stylists engage such cabinets in luxury magazine shoots, fashion and fragrance campaigns wherever an authentic background of European aristocratic heritage is required. Both Château d’Anet and Vaux-le-Vicomte — witnesses to this very cabinet tradition — have served as locations for James Bond films, testament to the enduring visual power of these interiors in contemporary culture.
―――――――――――――――――――――
🔍 CONDITION
The cabinet is in very good condition considering its approximate age of 300 to 340 years. The oak has acquired a rich, deeply golden-brown patina, evidence of long and careful use. The carvings are crisp, with strong relief and good retention of detail. The metal hardware — hinges, lock plates and key — is original and functional. Minor natural splits are visible in the wood, which are an entirely normal response of solid oak to centuries of climate variation and in no way diminish the integrity or significance of the piece. Light surface wear is consistent with the cabinet’s honest age. No evidence of restoration has been identified.
The condition of this piece is fully represented in the photographs.
