Eksklusiv kommode i Louis XV-stil med intarsia og ormolu-bronse

Utsøkt intarsia kommode med ormolu bronse — Louis XV-stil

Subscription successful

You’re now subscribed to price tracking for this product. We’ll notify you if the price drops.

Prissporing

Track this item and get notified if the price drops.

Add to price tracker
Høyde85 cm
Bredde130 cm
FargeBronseBrunNatural

Beskrivelse

Utsøkt intarsia kommode med ormolu bronse — Louis XV-stil

Denne monumentale og ekstremt uttrykksfulle kommoden er et eksepsjonelt mesterverk innen fransk møbelkunst, som illustrerer den høyeste mestring av parisiske møbelsnekkere. Møbelets buede (bombée) silhuett kompletteres av en perfekt utført parkettintarsia. Designets majestet krone seg med en tykk, profilert marmorplate i brèche.

Laget i Frankrike i andre halvdel av 1800-tallet, kan dette stykket direkte assosieres med tradisjonene fra legendariske verksteder som François Linke (1855–1946) eller Paul Sormani, på grunn av den eksepsjonelle kvaliteten på finishen av ormolu-beslagene og presisjonen i intarsiaen. Disse mesterne spesialiserte seg på møbler i Louis XV-stil beregnet for den europeiske aristokratiet.

De unike bronsebeslagene gir dette objektet en uvurderlig kunstnerisk verdi. De figurative håndtakene er prydet med kvinnelige masker (kariatider), mens nøkkelhullene har form som detaljerte maskaroner. De monumentale fallene og saboter i akantusblader vitner om et nivå av meisling reservert for de beste verkstedene. Kommoden er i god historisk stand, med naturlige tegn på tidens gang. Bronsebeslagene har beholdt sin opprinnelige glans. Objektets tilstand reflekteres fullt ut i fotografiene.

Høyde: 90,5 cm Lengde: 124 cm Dybde: 56 cm

Øyeblikksbilde av en parisisk samler, Honoré de Balzac (Honoré de Balzac): I nattens stillhet, da gatene i Paris allerede var nedsenket i en tett tåke, brant det bare ett lys i forfatterens arbeidsværelse og kastet lange, dansende skygger på veggene. Han satt ved skrivebordet sitt, men blikket hans var rettet mot den tunge, pustende tilstedeværelsen i hjørnet av rommet, der stearinlysets skjær traff marmorets kjølige kanter og opplyste tause ansikter av bronse. Disse gylne maskene, meislet med utrolig mesterskap, virket levende og observerende, som om de voktet over en uoppdaget hemmelighet fra fortiden.

I luften hang en svak duft av bivoks og gammelt tre, som blandet seg med aromaen av blekk og tung tobakksrøyk. Han reiste seg, gikk langsomt nærmere og lot fingertuppene gli over det geometrisk presise treverket. Han kjente hvordan skogens varme flettet seg sammen med det kalde, tunge metallet, og i denne berøringen søkte han inspirasjon til sin neste romanfigur – like majestetisk, kompleks og full av hemmeligheter som denne unavngitte nattlige allierte.